Dag 9 - Regn og steiner

I dag hadde jentene en 6 timers tur på programmet og lydige som vi alle er blitt etterhvert hang vi oss på uten å mukke.
Anders ymtet frempå at han bare skulle en 2-timers tur men jada, den hadde vi hørt før. Anders liker å utfordre de uskrevne
reglene i gruppen - ikke bade eller gå på stranden. Bøter blir utskrevet og krevd inn siste dagen.
Etter en heftig frokost ladet vi baklommene med pannekaker og regnjakke og satte kursen for Mogan. Jentene og Petter skulle
kjøre 3 ' 10 min intervaller i bakken opp mot Juicemannen og Fredrik skulle kjøre intervaller 2 ganger opp mot nasjonalparken.
Tor som alltid er med på alt skulle selvfølgelig bli med på begge intervalløktene men selv Tor må velge så han ble med Fredrik.
Anders var lydig mot dagens mantra - 2 timer - så han returnerte før alt intervall maset. Akkurat da vi nåde frem i bunnen av bakkene
begynte det å regne. Karl Johan, Trond og Arne søkte ly hos en lokal grillrestaurant og det viste seg å være dagens desiderte beste valg.
Hvis folk i Bergen tror de kan alt om regn og intensitet så sier vi bare - gå hem og vogg! Petter fikk brennmerker på armene av bygene.
Fjellsidene her nede består av mye løs grus og steinmasse så når det begynner å regne kan det ofte rase ut i veibanen. Det gjorde det i dag.
Til alt hel gikk det bra med oss - Linea ble nesten truffet av en stor 40 kg stein - sneiet bakhjulet - så dette kunne gå skikkelig gale.
Men som den teft noen av av oss har - hadde vi i alt det dramatiske funnet roen foran peisen!

Etterhvert samlet vi alle sammen i restauranten og fikk varm drikke og litt varme i skrotten.


Tor og Fredrik ville kjøre fort hjem og skifte -
så de kjørte ifølge Tor den raskeste retur som er utført mellom Mogan og Maspalomas - de holdt minst 30 i snitt!!

Vi andre kjørte noen få km før neste regnbyge slo til. Da fant vi et lokalt busstopp og kampere i. Da ble det 20 minutter med ufattelig drittprat.
Mye dårlig humor med alle var ved godt mot da vi igjen startet syklingen. En tur innom tempodalen ble det også for å runde 100 km for alle.
Trond, Karl Johan og Arne kjørte til hotellet, men 6 timers gjengen tok strafferunden rundt paradistoppen.
Tor og Fredrik må jo alltid være best og ville mest så de tok en 90 minutters tur i tørre klær om ettermiddagen.
Nå i kveld er Caroline med oss på middag og vi er de hyggeligste verter som forteller grovis med mer.
I morgen er meldt snø på toppene så det må vi jo opp og se på!!

PSPSPSPSPSPSPSPSPSPS!!!!!!!
Tor og Fredrik måtte selvfølgelig ha med sin versjon av sine turer så her kommer en skryterapport. Trekk fra halvparten og del på fire når dere leser dette:

Tur Fredrik og Tor
Turen gikk samlet mot Mogan.
Fredrik var lei av kosesykling med svenske grupper, på tide med litt puls. Tor ble med Fredrik å kjøre terskelintervaller opp mot nasjonalparken.
Vått, kaldt, krafig vind og på toppen hagel. Tøffe karer trenger litt ekstra utfordring på veien. De andre godværsyklistene satt inne i varmen rundt peisen nederst i Dalen, og hørte på svenske gruppen klaget over litt regn nede i lavlandet under deres koseintervaller opp til juicemannen 1.
Intervallbelønning var på sin plass. Arne hedrer ekte vikingsyklister med lollipopp.
Returen måtte bli som den ble, Fredrik og Tor rykket opp til sone 1.
Hvor ble de av spør Fredrik høflig.
En varm dusj, og lunsj på hotellet. Ny tur ble planlagt og gjennomført. Endelig en dag uten "daukjøtt" å dra på, hilser fredagskongen.
Vi får konkludere med at Vi dessverre ikke fikk like mange timer på sykkelen som de andre gruppene, men like mange kilometer og 10 x mer høydemeter totalt.